Ekkodigte

Pedro Carmona-Alvarez
Samtaler med onkel Nica og tante Viola
Dikt, Kolon Forlag 2015

Alle som så Sex Pistols lagde sitt eget band neste dag, sies det. Er ikke det den optimale reaksjonen på møtet med stor kunst, eller med et spesielt energisk, intenst uttrykk, som åpner nye muligheter i de kreative miljøene?

I Pedro Carmona-Alvarez’ nye diktsamling er det særlig hans oversetterarbeid som har skapt et kreativt ekko, eller overskuddshandlinger, dikt som former seg som samtaler med poeter Carmona-Alvarez har arbeidet med å oversette. Bergens egen Carmona-Alvarez er en av relativt få forfattere som kan levere innenfor alle litterære sjangre. Forfatterskapet startet med diktsamlingen Helter i 1997, og siden har det kommet en jevn strøm av dikt, romaner, essays og oversettelser – ikke minst musikktekster framført i band som Sister Sonny og Moon Pedro.

Den nye boka åpner med en direkte referanse til den dansk-palestinske suksesspoeten Yahya Hassan, hvis selvbiografiske debutdiktsamling har solgt over 100.000 eksemplarer, og skapt debatt over hele Norden. Samtaler med onkel Nica og tante Viola åpner med det bitende humoristiske diktet "Om å oversette Yahya Hassan", og det blir tydelig at Carmona-Alvarez ikke bare har et våkent øye for norsk hverdagsrasisme, men at han også har tatt en rekke avslørende snapshots av dagens litterære miljøer i Norge, som de siste årene har fått et sterkt preg av sirkus og show, med de mange litteraturhus som har åpnet i de fleste store og mellomstore byer:

JEG HAR LÆRT Å SVARE PÅ TELEFONEN
når telefonen later som
om den har diktets stemme ytterst på truten
jeg har lært meg å huske å ta telefonen og si ja
ja ja når telefonstemmen ønsker seg dikt og sier
hva med at få en degos til å oversette en perker
hva med en liten palestina-utstilling i samme slengen

Der hvor diktenes jeg (som ligger ganske tett på forfatteren) er fleksibelt og formbart og gjerne kan forvandle sin chilenske bakgrunn om til en palestinsk eller meksikansk (et svart ansikt er vel et svart ansikt) er det annerledes med onkel Nica og tante Viola, som er gjennomgangsfigurer i diktene. De har stridbare, komplekse personligheter, de henfaller ikke til å ta på masker for å tilfredsstille sine omgivelser, og det er vanskelig å gjøre dem eksotiske. På den måten framstår de som den typen komplekse figurer man tenker på som typisk litterære: det motsatte av klisjeer og karikaturer. De er virkelige (eller virkeliggjøres) i poetens øyne, i all deres sammensatthet og motstandskraft.

Der strømmer mye god vilje mot poeten i diktene, når telefonen igjen og igjen ringer, og han inviteres på diverse arrangementer. Han kurateres inn som et udefinerbart svart ansikt i nok en bekymret debatt, hvor han oppfordres til å snakke om sin personlige bakgrunn og sette hyggelige Norge i kontrast til stormfulle, utenlandske kyster:

AV OG TIL HETER DEN SAMME FETTEREN VOLADOR
og navnet betyr
den som flyr
stroppa til det høyeste punktet
i det morkne sirkusteltet
i en paljetdrakt han aldrig får vaska
fordi han må videre til neste litteraturhus
for å fylle det med dikt

Den fleksible, fantasifulle forfatteren er parat til å finne opp en detaljert, meksikansk bakgrunn selv om han aldri har vært i Mexico, men hvis det er det man ønsker av ham, så stiller han gjerne opp.

Et annet oversettelsesarbeid har preget samlingen, arbeidet med den prisbelønte antologien over verdenspoesi, Verden finnes ikke på kartet, som Carmona-Alvarez redigerte sammen med poeten Gunnar Wærness. I høstens bok finnes et dikt med samme tittel som antologien. Her males opp en fullstendig grensesprengende, evig flygende kvinnelig poet (eller kollektiv av kvinnelige poeter) som beveger seg inn og ut av alle verdens språk, og etterlater seg et overmenneskelig (eller samplet, googlet) selvbiografisk spor.

På en måte står sirkus mot sirkus i disse diktene: Den bekymrede, humanistiske velviljen som er satt i system på landets litteraturhus, versus den fleksible triksterpoeten, som velvillig svarer på alle oppfordringer. Han utfolder en subtil satire inspirert av etniske nordmenns hunger etter «virkelige» mennesker med dramatiske livforløp fra varme land. Det er en overskuddspreget samling fra Carmona-Alvarez, som vil egne seg godt til å bli framført på landets scener.

Susanne Christensen, Klassekampen 5. september 2015