En vitaminbombe

Glänta #3-4/11
Red. Göran Dahlberg, m.fl.

Det er lett å kalle svenske Glänta et engasjert tidsskrift. Siden 1993 har redaksjonen rettet oppmerksomheten mot postkolonial teori, psykoanalyse og såkalt kontinental filosofi, kryssklippet med litteratur og kunst. Nummeret som nå foreligger samler tekster fra et symposium på Umeå universitet våren 2011, under tittelen ”Vad är engagemang", og her stilles det viktige spørsmål som både er undergravende og revitaliserende: Hva vil tidsskriftet meg, og hvorfor leser jeg? Jo, både tekst og leser er del av en støyende bølge av evig engasjerte stemmer som fyller det mediale rommet og krever forandring.

Linn Hansén og Hedvig Härnsten er medredaktører og skriver i lederen om den postpolitiske tilstanden, hvor politikerne abdiserer fra politikken og gir seg hen til et medieskuespill, hvor det personlige engasjementet kan oppstå som en konsekvens av denne kollapsen. I desember 2011 utnevnte Time Magazine ”The Protester” til årets person, blant annet med referanse til den arabiske våren og den nordamerikanske grasrotbevegelsen Occupy Wall Street, men Anders Johansson er ikke så optimistisk i sin artikkel "Till tumrullandets försvar", hvor han blant annet diskuterer sosiale medier (Facebook, Twitter) som ofte løftes fram som et nyttig demokratiseringsverktøy. Johansson mener å kunne bevise at engasjementet i de tradisjonelle folkebevegelsene er nedadgående, samtidig som klikk-aktivismen bare tilbyr en tilsynelatende selvrealisering, men snarere produserer identitet: "Resultatet är en narcissistisk pseudoaktivism, en radikal fernissa på business-as-usual – den verkliga cynismen." Johansson holder, som Slavoj Zizek, døra åpen til tausheten som en radikal kraft.

Judith Butlers strålende tale "Kropparnas allians och gatans politik", som var del av det norske OCA-programmet på Venezia-biennalen i fjor trykkes også her, og Johan Fredrik Hartle analyserer Tom Wolfes slagord "radical chic" – en kritikk av det borgerlige engasjementet i 70-tallets politiske aktivisme – og lykkes i å vende kritikken mot Wolfe selv. Her finnes også en rekke eksempler på aktivistisk kunst, for eksempel forteller Patricia Lorenzoni om sitt egenproduserte hefte "Recommenderad vidreläsning" som ble sendt rundt til ulike svenske politikere, og som inneholdt en oversettelse av Mussolinis Fascismens lære (1932).

I en tid hvor den hurra-aktige oppmuntringen til å støtte gode saker med likes til høyre og venstre presser seg på, kompliserer Glänta ting på en gunstig og tankevekkende måte som leder den revolusjonære godviljen i nye retningen. Glänta er kort sagt en vitaminbombe til engasjerte sjeler som ønsker seg en selvrefleksiv stund mellom slagene.

Susanne Christensen, Klassekampen 10. marts 2012