Salgbar outsider

Faïza Guène
Drømmer for gærninger
Oversatt av Thomas Lundbo
Minuskel forlag 2009
Roman, 158 sider

Det vesle forlaget Minuskel ble etablert i 2006 av Aleander Leborg og interesserer seg akkurat nå mest for å smugle oversettelser av nyere fransk litteratur inn i Norge, og da først og fremst av den tøffe sorten: drabantbylitteratur skrevet av unge forfattere med flerkulturell bakgrunn. Drømmer for gærninger er den andre romanen de oversetter av 24 år gamle Faïza Guène, som i 2004 brakdebuterte med romanen Kiffe kiffe demain – tallenes tale er tydelig: solgt i 200.000 eksemplarer, oversatt til 22 språk.

I Drømmer for gærninger møter vi Ahlème som med sin algeriske bakgrunn til forveksling likner den unge forfatterinnen selv, inklusive bopel i de parisiske forstedene. Et energisk og fandenivoldsk modus slås an fra starten, allerede i andre setning hamres kraften gjennom: «Jeg tenker at jeg er på feil sted, at klimaet her ikke er bra for meg, for det er på grunn av klimaet, alt sammen, jeg blir helt lam av den sinnssyke kulda i Frankrike denne morgenen.» Ahlème må ta alt forefallende arbeid i håp om å skaffe seg permanent oppholds- tillatelse, sterke kvinneskikkelser som Tantie Maritou og søsterskapet mellom venninnene virker som ansporende krefter i en tilværelse som ellers ikke akkurat er enkel: Den morløse Ahlème må ta seg av sin mindre bror, den metroseksuelle og potensielt kriminelle Foued som konstant er i trøbbel på skolen, mens en temmelig passiv farsfigur – kalt Sjefen – hviler traumatisert og verdensfjern på sofaen. En konstant trussel om utvisning henger over dem; lager du kvalm på skolen er det slutt på undervisningen, sniker du på trikken kan du bli sendt ut av landet, og så videre.

Men er det ikke nesten alltid sånn at den spesielt utfordrende subjektiviteten – som likevel klarer seg i kraft av å være gatesmart og tro på sine drømmer – lett lar seg omsette til et vitalt og behagelig underholdende litterært språk? En tekst som dette, hvor kvaliteten i så stor grad hviler på språkets sensuelle og rytmiske flyt må for øvrig ha vært en utfordring for oversetter Thomas Lundbo, som forsøker seg med en mild språkbastardisering hvor tenåringsslang blander seg med engelske og arabiske uttrykk. Jeg savner likevel noe mer, for eksempel den franske stemmen til Marjane Satrapi i animasjonsfilmen Persepolis (2007), det er som om teksten tigger om å bli til lyd og bilde.

Drømmer for gærninger er, når det kommer til stykket, en ganske oppbyggelig oppvekst- eller ungdomsroman med et visst pedagogisk potensial på tross av sitt rå og rebelske image: Her går det an å trekke ut konkret viten om immigrantenes livssituasjon generelt og om fransk innvandringspolitikk spesielt. Dessuten gir romanen et mer nyansert – og ikke minst sympatisk – bilde av individer som ellers framstilles som bensinbombekastende bråkmakere i diverse nyhetskanaler.

Guènes versjon av den etterlengtede Store Innvandrerromanen er med andre ord neppe særlig kontroversiell, dypest sett er det et svermerisk budskap: ha tro på drømmene dine, noe som vel kan varme hjertene til selv de mest innbitt avvisende hvitingene. Skriften blir en syntetiserende kraft som klistrer sammen splittede erfaringer til et nytt mønster, en ny kul subjektivitet. Det er ikke noe galt ved det, annet enn at jeg føler meg litt skeptisk til hvor lett og uproblematisk det er å gjøre en forfatter som den sykt sjarmerende Faïza Guène til et idol, til en ny, pikant og grenseoverskridende politisk babe. Det er absolutt en god energi her, men en litt blekere kopi av Guènes romaner ville endt opp som ufarlig og assimilerbar etnokitsch.

Susanne Christensen, Klassekampen 14. februar 2009