Institusjonsteater

Henrik H. Langeland
Francis Meyers lidenskap
Tiden 2007
Roman, 556 sider

Francis Meyer er professor i litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo. Utover dette er han en truet dyreart: Et vaskeekte gammeldags åndsmenneske er han, hele hans vesen streber mot harmoni. Allerede her sporer vi et endeløst potensial for komikk, for vi kjenner jo typen: Meyer finner behag i fredfullt hagestell, han har en gourmetklubb med vennene sine, og han nyter å fiske like mye som han nyter å forske. Leseren kan fryde seg mens grunnen langsomt går i oppløsning under vår sindige litteraturprofessor.

Med utgangspunkt i Montaigne er den lett distré Meyer i ferd med å utvikle en såkalt temperaturteori. Imidlertid tvinges han av sin overordnede - fakultetsheksen Gerd Hellman (also known as Hellwoman) - til å undervise på et lyrikkurs. Blant elevene sitter den unge vakre norsk-iranske superstudenten Nadia Reza Lindtner, og hennes frimodige definisjon av lyrikk - lyrikk som lidenskap - gjør den gode professoren fullstendig himmelfallen. Hendelser i det ytre peker metaforisk på indre tilstander, på professorens gryende følelsesmessige oppvåkning: en båt som grunnstøter, en vannkoker som ustanselig slås på og bobler opp.

I Nadia har Meyer skaffet seg en motivasjon, og fra og med deres første møte blir hun den dypereliggende årsak til alle hans handlinger. Riktignok har Meyer vanskelig for å lese Nadia; hun er blendende intelligent og eier et usedvanlig engasjement, hun snakker freidig om lidenskapen, men om det ligger en invitasjon i ordene blir pinlig besværlig for Meyer å tyde. Kanskje hun bare forsker, som han selv, kanskje begjæret hennes slett ikke er å betrakte som en oppfordring? Det er ikke lett å si, nei, sukk - så vanskelig det er med disse frigjorte unge kvinnene.

Nadia velger Meyer som sin veileder på en masteroppgave om Dorothe Engelbretsdotters brevveksling med Petter Dass. De to starter et maskespill seg imellom, distansen til teksten som dødt forskningsobjekt vakler, de fristes begge til å iføre seg litteraturen som en maske, leve ut den lidenskapen, det livspotensialet som finnes der.

Ganske snart legger Meyer ut på en regelrett quest. Montaigne forsvinner ut i horisonten, pasjonen for Petter Dass overtar. Som en annen Sherlock Holmes følger Meyer sine spor, og forskningens ellers så lavmælte drama utfolder seg med tiltagende action. Assosierer vi til Umberto Eco og Dan Brown, er det helt ok for forfatteren: Begge er allerede skrevet inn i teksten, så leseren slipper å anstrenge seg.

Og Meyers misjon er all for love. Affæren med Nadia utvikler seg langsomt, en affære som har en skrekkens skygge i sin umiddelbare nærhet - en annen student på kurset har også involvert seg med en ansatt, men her ser vi hvor galt det kan gå: sexisme, seksuell trakassering, worst case scenario - mot et slikt bakteppe er det klart Meyer kjenner sin begrensning, at hans hensikter vis-à-vis Nadia er ikledd de mest høviske gevanter. Meyer skaffer Nadya-roser fra Yemen, går det an å bli mer ridderlig, men hva skjer? Nadia er ikke noen jævla rose, en rose er en jævla rose er en jævla rose. Spenningen mellom de to bevares hele veien.

Meyer gjennomgår et følelsenes ungdomsopprør som tør være velkjent. Etter dekonstruksjonens ulidelig abstrakte landskaper kaster professorene bøkene opp i lufta; en post-teoretisk nyromantikk har grepet dem. Et skrekkeksempel på hvor håpløst dårlig den akademiske institusjonen er på henvendelse, er de mange siterte eksemplene på innbydelser (dette er faktiske e-post sendt rundt i UiOs system!) til faglige seminarer: Hver e-post åpner og slutter i brevets form, men underveis går beskjeden fullstendig i svart.

Et negativt forførelsesscenario finnes også i romanen. En elev Meyer konsekvent tenker på som «ekshibisjonisten» har forlest seg på teori og tigger vedholdende om Meyers oppmerksomhet. Men avgrunnen mellom teori og praksis blir for dyp, noe som resulterer i et selvmordsforsøk - så galt kan det altså gå.

Kløften mellom den akademiske institusjonen og det omkringliggende samfunn (her representert ved forlagsverdenen og mediene), mellom det abstrakte, komplekse og det henvendte, populære, er ikke det verste utgangspunktet for komikk. Langeland klarer å være vittig med sjarmen intakt; ingen saksanlegg skulle true festen. De få tilfellene hvor institusjonen omgjør seg til teater - for eksempel Umberto Ecos spektakulære forelesningsperformance, eller Meyers underholdningsmessig vellykkede opptreden i et populært talkshow - males grundig opp som positive eksempler. I disse situasjonene klarer institusjonen å komme i kontakt med diverse medieoverflater, den klarer å henvende seg.

Francis Meyers lidenskap er en vittig og rammende institusjonssatire med en ekstremt glatt overflate: Leseren glider igjennem boken uten å støte mot fast grunn en eneste gang - språket er en diskré, velsmurt maskin, ja, en nesten usynlig maskin, ikke en lyd høres, ingen støy, ingenting vekker ubehag. Tenk deg et språk så stille som en glassdør som åpner seg inn til et supermarked.

Susanne Christensen, Klassekampen 18. august 2007

Starter nettbokhandel

Audiatur, poesifestivalen i Bergen, starter nettbokhandel for å spre poesi, filosofi, ideologi og debatt over landegrensene.

I noen år har det blitt snakket om en felles nordisk offentlighet: Forfattere farter over landegrensene på hverandres festivaler, de litterære tidsskriftene har ikke bare et nasjonalt publikum, og bøker plukkes interessert opp også i nabolandene.

Dette fenomenet har så langt ikke gitt seg store utslag hva distribusjon gjelder. Interesserte må selv vite om og huske på å besøke de utallige forlagene og tidsskriftene på nettet. Og mange av de små forlagene har ikke råd til å sette opp en betalfunksjon på sin side, noe som fører til dyrere forsendelser og slunkne konti.

Når Audiatur, festival for poesi, går av stabelen for tredje gang i Bergen i september, kan de skilte med en nysatsing: En interskandinavisk nettbokhandel for bøker og tidsskrifter.

- Det har blitt gjort et kjempestort introduksjonsarbeid i Norden i flere år nå gjennom diverse litteraturfestivaler og tidsskrifter. Vi leser nå i større grad hverandres litteratur. Men bøkene er ikke alltid like tilgjengelige eller synlige. Vi vil ha alt på ett sted, sier Martin M. Sørhaug, som arbeider med både festivalen og bokhandelen.

Donerte bøker

Stadig flere forlag og bokhandler er ikke bare det, de er også for institusjoner å regne, som er plantet i et miljø og som driver prosjekter under en paraply:

Forfatteren Dave Eggers' forlag McSweeney's driver blant mange andre ting tidsskrift og skriveskole for ungdom. Forlaget Dalkey Archive, også basert i USA, videreformidler egne og spesielt oversatte bøker - de har startet Library Alliance Program, hvor de takket være et fond er i stand til å tilby biblioteker 75 prosent rabatt på hele katalogen av bøker, tidvis med tilbud om gratis forsendelse.

Danske Anblik hevder i sin programerklæring at det er like viktig for dem å nå helt ut til leserne med arrangementer som å trykke bøkene. Basilisk, basert i København, ser ut til å mene det samme, og supplerer sin forlagskatalog med å legge ut gratis lydbøker på podcast. Forlaget Modernista har startet litterære salonger i Stockholm. Og bokhandelen Vänder Sig Om i Göteborg arrangerer også Göteborg Poesifestival.

Som så ofte ellers er det frivillige krefter som står bak Audiaturs nettbokhandel. De har allerede registrert 10.000 titler.

- Vi har jobbet en stund med dette prosjektet. Forfattere har donert bøker til oss, og forlagene - store som små - har vært imøtekommende og gitt oss konkurransedyktige rabatter, sier Sørhaug.

Redigerer utvalget

Bokhandelen kommer til å bære preg av et bevisst utvalg bøker og tidsskrifter. De som arbeider med bokhandelen kaller seg for en redaksjon.

- Vi kommer til å prioritere og arbeide ekstra med innovative småforlag som ellers er relativt usynlige på bokmarkedet, vi publiserer essays og anmeldelser - både ved å jobbe fram nye tekster og ved å grave fram relevante lenker og tekster. Og vi vil invitere gjesteredaktører som har god kjennskap til nordiske bøker, Arve Kleiva er først ut som gjesteredaktør.

Til tross for at Audiatur er en poesifestival, kommer ikke nettbokhandelen til å bare by på bøker og tidsskrift som tar for seg poesi, litteratur og estetikk.

- Dere tar også med bøker og tidsskrift under debatt, ideologi og politikk?

- Ja. Sjangrene henger sammen. Men redigeringen av nettsida kommer til å være viktig. Vi kommer til å ha en helt annen forside enn vanlige nettbokhandler. Og bak den finnes et rikholdig utvalg også av prosa, essays, politikk og debatt.

- Hvem er konkurrentene deres?

- Vi er så egenartet at vi i våre øyne har en mer utfyllende funksjon. Vi kommer ikke til å være lik noen av de store nettbokhandlene - vi kan ikke være best på det de er best på, de kan ikke være best på det vi er best på. Men vi vil være konkurransedyktige, og håper folk skal velge oss på grunn av vår seriøsitet og vår idealisme, sier Sørhaug.

Alt overskuddet investeres tilbake i Audiatur, og pengene skal blant annet gå til en serie for oversatt poesi.

Utenfor Norden

Foruten å kunne operere over landegrensene, slippe høy leie for lokaler og nå ut til distriktene, har nettbokhandler flere fordeler:

Ikke minst at man har teknikken på sin side. Hver gang du logger deg på Amazon, får du opp en liste med nye anbefalinger, basert på de bøkene du har kjøpt, oppgitt at du eier eller har ført opp på din ønskeliste. Når du klikker deg inn på en bok, fører den også straks til nye bøker under rubrikken «Andre som kjøpte denne boka kjøpte også ...» Og på det svenske nettstedet tidningar.info kan man bla i hele tidsskriftnummer, via leservennlige formater som fungerer på skjermen.

- Hvordan blir det tekniske? Kommer dere til å by på smarte løsninger?

- Vi kommer til å jobbe med slike løsninger, dette blir en profesjonell og funksjonsmessig fullverdig nettside. Bokhandelen er et work in progress: Fra vi lanserer sida kommer vi til å jobbe med å stadig utvide den.

Blant annet kommer de til å jobbe videre med å styrke bokhandelens internasjonale preg. Så langt har de 3 - 400 internasjonale titler innen poesi, filosofi og teori inne.

- Hvilke miljøer, forlag og land har vært viktige utenfor Norden?

- I første omgang har vi fokusert på land der festivalens deltakere har vært aktive - det er Canada, USA og til en viss grad Frankrike. Det nordiske introduksjonsarbeidet har blitt jobbet grundig med i noen år, derfor har vi valgt å også vri årets festival mer mot det internasjonale. Vi kommer til å være forankret i og samarbeide tett i Norden, men vil også se mer utover for å trekke inn nye tråder, teoretiske rammeverk - og bøker.

Tekst af Karin Haugen, publiceret i Klassekampen 17. august 2007