Saturday, December 16, 2006

Bluferdig entusiasme

Nordahl & eftf. Nr. 3 - 4/2006
Tema: Intervju & samtale

Jung Forlag ble grunnlagt av Brynjulf Jung Tjønn i desember år 2000, og har siden spredd seg i varierende former. Prosjektet beveger seg motstrøms - fra nett mot papir - og har senest utmyntet seg i tids- skriftet Nordahl & eftf. Nærværende nummer har «intervju & sam- tale» som sitt fokus, et tema som åpner for en blid understrøm av litteraturinteresse rettet mot stemmen, nærværet, møtet, biografien.

I en rekke tekster, en ujevn bukett av sjangerundersøkende intervjuer, retter nysgjerrigheten seg ofte mot skriveprosessen, skrivesituasjonen, skriveskolen - tekstene får karakter av verksted- samtale og viser forfatteren som en oppnåelig og menneskelig stør- relse. Nordahl & eftf. vil ikke intellektualisere, men heller ikke riktig ikke-intellektualisere. Her finnes både damebladsinfo (Eldrid Lun- den vil reise til Nordpolen når hun har pensjonert seg!) og en affi- nitet for tegneserien, blant annet anvendt som intervjuform.

Nordahl & eftf. skygger nesten eksklusivt den noe fluffy kategorien samtidslitteratur; det er bare Geir Follevåg som i sin fine tekst «Å møte seg sjølv i døra» tillater seg en sving innom den litteraturhisto- risk funderte refleksjonen. I teksten tenkes det i retning av det mul- tiple jeg-et og selviscenesettelsen, her representert ved blant andre Jim Morrison og Jacques Derrida. Hvilket fører leseren videre til tidsskriftets humoristiske høydepunkt, det (hm!) fiktivt-utseende intervjuet med Matias Faldbakken: Iscenesatt som en sadistisk pønk- ass uttaler forfatteren festlige ting som «Det eneste som er fett med Solstad er det kritthvite, elektriske håret hans» og «Til gjengjeld er mine to romaner konseptuelle Fight Clubs, hvor jeg på sett og vis anser meg for å være den postmoderne Homer». Whoa, dude. Vi husker hvor høflig og veloppdragent Faldbakken ellers konverserer om subversjon

Redaktør Thomas Marco Blatt bidrar med et kilometerlangt intervju med poeten Steinar Opstad. Det utfolder seg slentrende, både gjen- nom byrommet og i tekstens form: Den litt retningsløse, lett blufer- dige entusiasmen som preget mange av intervjutekstene, gjør selve møtet til det viktigste.

Det skulle absolutt være plass til Nordahl & eftf. i den litterære andedammen, midt imellom nettbaserte fora for kreativ skriving og de noe tyngre tidsskriftene. Litt pepper må likevel drysses i såret: Enough is enough; i 2006 er det en sport nesten kjemisk renset for fare å komme slepende med Eirik Vassendens tynnslitte begrep om «risiko i poesien», er det ikke? Og hvorfor lage tidsskrift uten om- tanke for det visuelle? Bra lay-out går det vel an å få til, også når
det dreier seg om en ikke-kommersiell lavbudsjett-produksjon.

SC, Klassekampen 16. december 2006